Helseministeren: Mangler kunnskap om behandling av ADHD
Helseminister Sylvia Brustad (Ap) vet ikke om ADHD-barn får bedre og mer variert behandling, slik hun lovet for to år siden.
Sosial- og helsedirektoratet mangler dokumentasjon på at alternativer til medisinering av ADHD hos barn og unge brukes mer nå enn før. Foto: Joacim Jørgensen
For to år siden lovet helseminister Brustad at familier med ADHD-barn skulle få et langt bedre og mer variert behandlingstilbud. Mindre fokus på medisiner, og bedre tilbud i skole og i hjem, var omkvedet.
Ingen dokumentasjon
På vårt spørsmål om helseministeren kan dokumentere om det har skjedd en dreining fra medisinering over til andre hjelpetiltak – slik statsråden ønsket, svarer Brustads statssekretær Wegard Harsvik slik:
– Jeg er enig i at vi trenger å vite mer om hva som faktisk skjer. Derfor har vi satt i gang et stort forskningsprosjekt der Nasjonalt folkehelseinstitutt over en treårsperiode skal kartlegge diagnostisering, bruk og omfang av sentralstimulerende midler hos barn og unge.
– Er helseministeren bekymret for at bruken av ADHD-medisin blant barn fortsatt øker kraftig?
– Vi er opptatt av å følge med på området. Så sterk vekst i medisinbruk hos barn er viktig å følge opp, sier Harsvik.
– Men hva tenker dere om at veksten i bruk av ADHD-medisin fortsatt vokser kraftig?
– Det er klart man blir observant når man ser at dette øker. Økningen er summen av alle som blir behandlet. Vår bekymring går først og fremst på om hver enkelt får et godt tilbud, sier Harsvik.
– Feilinformerer
– Hva er statsrådens kommentar til at landets fremste ADHD-forskere mener hun feilinformerer offentligheten om forekomsten av ADHD blant barn og unge?
– Jeg registrerer faglig uenighet om forekomsten av ADHD. Jeg forutsetter at direktoratet og vår medisinske ekspertise tar inn over seg ny kunnskap og forskning på området, sier Harsvik.
Divisjonsdirektør Ellinor Major i Sosial- og helsedirektoratet mener at direktoratets nye veileder viser at det må være fokus på andre ting enn medisinering i behandling av ADHD.
– Derfor anbefaler vi en rekke andre tiltak av psykologisk, psykososial og spesialpedagogisk art, i tillegg til foreldreveiledning, sier Major.
– Men finnes det noen dokumentasjon på at rådene blir fulgt, og at annen behandling brukes mer enn før?
– Vi har ikke dokumentasjon på det – men mye fokus på dette. Vi tror det brukes mer og mer.
Hun opplyser imidlertid at SINTEF evaluerer både regelverk, veileder og nye retningslinjer, og skal avgi årlige rapporter fram mot 2010.
– Vi venter snart en rapport som vil kunne gi mer dokumentasjon om bruk av ulike typer behandling.
– Men burde dere ikke ha visst noe mer om hva som har skjedd siden forrige store ADHD-debatt for to år siden?
– Det er selvfølgelig et interessant spørsmål om og hvor mye andre hjelpetiltak blir brukt. Slik vi leser tallene ser det ut som økningen i medisinbruk er i ferd med å flate ut. Vi tror praksis er mer balansert i dag, sier Major.
Revurderer egne tall
Major sier forskningsresultatene som viser langt lavere omfang av ADHD enn direktoratets egne tall på 3-5 prosent, vil bli vurdert nøye.
– 3-5 prosent med diagnosen ADHD er et anslag basert på tidligere undersøkelser og ikke i seg selv et mål for hvor mange som skal ha behandling med legemidler. Når vi fortløpende får ny forskning vil vi selvsagt vurdere vår beskrivelse av omfanget, sier Major.
Fra Dagsavisen
[ ^ Top ]
Neste side: Gransker alvorlige bivirkninger av AD/HD-medisin Forrige side: Hjelper medisiner mot ADHD?
