Pillepsykiatriens usannheter
Ingen profesjon har så vanskelig for å akseptere kritikk som ansatte i psykiatrien. Deres debatteknikk preges ofte av usaklige personangrep og umyndiggjøring av psykiatriens kritikere. Psykiatriens omfattende synderegister burde tilsi mer ydmykhet.
Psykolog Tove Kjersti Kjøseth kritiserer i sterke ordelag i Aftenposten (16.3) min kronikk (26.2), der jeg viderefører en langvarig kritikk av psykiatriens menneskesyn og behandlingsregime av de mest utsatte innen denne omsorgen, de såkalte ”schizofrene”. At både hun og psykiater J.G. Høyersten (11.3) forsimpler debatten ved å gå løs på meg, er bare nok et eksempel på psykiatriens maktbruk og usaklige maktspråk.
En som prøver seg på faglig kritikk av mitt ståsted er psykiater Odd Lingjærde (6.4). Han hevder at schizofreni er en arvelig biologisk sykdom og hjernelidelse som må behandles med kjemiske midler, og han skriver at lidelsen medfører svinn av hjernevev.
Psykiatrien har i alle år lett etter nye indikasjoner på at ”schizofreni” er en biologisk sykdom, men har stadig forlatt gjeldende kriterier. Det finnes intet vitenskapelig grunnlag for Lingjærdes påstand om at mennesker med schizofreni må behandles med medikamenter for å unngå hjerneskader. Det er ikke psykosene som ødelegger hjernen, men medikamentene som pasientene ofte tvangsmedisineres med.
I en kronikk i Dagbladet (10.8.07) skriver professor Aursnes, Farmakologisk institutt, at langtidsstudier viser at det gikk dårligere med pasienter som fikk antipsykotika sammenliknet med kontrollgruppen. Han skriver at ”Det som er sikkert, er at antipsykotika over tid skader hjernen”, som er det motsatte av hva psykiater Lingjærde hevder.
Det eksisterer altså to fronter: Den biologiske og mediko-industrielle fronten som er styrt av økonomiske interesser gjennom en stadig ekspanderende legemiddelindustri, som påvirker og siler forskningsresultatene, og som finner opp nye diagnoser og medikamenter. Den andre fronten er den ikke-biologiske som mener at utbrudd av psykoser er skapt, utviklet og vedlikeholdt i det sosiale miljøet.
Psykiatriens småkonger vil ha definisjonsmakten og eneretten til å spre informasjon om pillepsykiatrien, en psykiatri som gir mennesker i livskrise steiner for brød, skaper kronikere og påfører dem en rekke katastrofale følgesykdommer.
Psykolog Tove Kjersti Kjøseth kritiserer i sterke ordelag i Aftenposten (16.3) min kronikk (26.2), der jeg viderefører en langvarig kritikk av psykiatriens menneskesyn og behandlingsregime av de mest utsatte innen denne omsorgen, de såkalte ”schizofrene”. At både hun og psykiater J.G. Høyersten (11.3) forsimpler debatten ved å gå løs på meg, er bare nok et eksempel på psykiatriens maktbruk og usaklige maktspråk.
En som prøver seg på faglig kritikk av mitt ståsted er psykiater Odd Lingjærde (6.4). Han hevder at schizofreni er en arvelig biologisk sykdom og hjernelidelse som må behandles med kjemiske midler, og han skriver at lidelsen medfører svinn av hjernevev.
Psykiatrien har i alle år lett etter nye indikasjoner på at ”schizofreni” er en biologisk sykdom, men har stadig forlatt gjeldende kriterier. Det finnes intet vitenskapelig grunnlag for Lingjærdes påstand om at mennesker med schizofreni må behandles med medikamenter for å unngå hjerneskader. Det er ikke psykosene som ødelegger hjernen, men medikamentene som pasientene ofte tvangsmedisineres med.
I en kronikk i Dagbladet (10.8.07) skriver professor Aursnes, Farmakologisk institutt, at langtidsstudier viser at det gikk dårligere med pasienter som fikk antipsykotika sammenliknet med kontrollgruppen. Han skriver at ”Det som er sikkert, er at antipsykotika over tid skader hjernen”, som er det motsatte av hva psykiater Lingjærde hevder.
Det eksisterer altså to fronter: Den biologiske og mediko-industrielle fronten som er styrt av økonomiske interesser gjennom en stadig ekspanderende legemiddelindustri, som påvirker og siler forskningsresultatene, og som finner opp nye diagnoser og medikamenter. Den andre fronten er den ikke-biologiske som mener at utbrudd av psykoser er skapt, utviklet og vedlikeholdt i det sosiale miljøet.
Psykiatriens småkonger vil ha definisjonsmakten og eneretten til å spre informasjon om pillepsykiatrien, en psykiatri som gir mennesker i livskrise steiner for brød, skaper kronikere og påfører dem en rekke katastrofale følgesykdommer.
[ ^ Top ]
Neste side: Psykiatriens eksperimenter med hjelpeløse mennesker Forrige side: Eksterne Artikler