Verdens verste medikamenter
– Legemidler som kalles nevroleptika hører ikke hjemme i behandling av mennesker, sier refleksolog Trine Storrøsæter (43) fra Porsgrunn. – De gir store bivirkninger i form av følgesykdommer, en rekke skadevirkninger og de fører ikke til helbredelse. Jeg mener derfor at de er blant de mest helsenedbrytende “rusgiftene” som finnes!
Trine Storrøsæter mistet broren sin da han var 33 år. Etter sju år og sju måneder holdt han til slutt ikke ut psykiatriens neddoping med nevroleptika og antidepressiva og tok sitt eget liv. Trine fulgte denne nedadgående prosessen på nært hold, og i 2006 tok hun opp psykiatriens problemer i boka ”Jeg ser... – med skrå blikk på velferdssamfunnets uutholdelige psykiatriske helsevesen”.
Trine forteller åpent og ærlig historien om brorens ublide, skremmende møte med psykiatrien. Det dreier seg om et psykiatrisk helsevesen som kun baserte seg på medikamenter. Brorens legejournaler viser at andre mulige alternativer konsekvent er blitt avvist. Der hvor det står behandling og tiltak, er det kun ramset opp medikamenter, medikamenter og atter medikamenter.
– Boka er også en historie om mitt sjokkartede møte med det psykiatriske systemet. Jeg valgte fra begynnelsen å se på det som en instans som ga håp om at riktig behandling og terapi skulle hjelpe broren min til å bli frisk igjen. Men min tiltro og tillit til systemet ble raskt redusert til maktesløshet og fortvilelse da jeg med egne øyne så hvilket helvete min bror gjennomgikk, sier Trine. – Da det siste halmstrået av håp om at han skulle bli frisk og få den hjelpen han trengte forsvant, ble også hans lyst og vilje til å leve borte.
– Min bror ble dopet ned med en cocktail av medikamenter. De virker på hjernen og kan forandre menneskers personlighet. I tillegg kan de gi stikk motsatte effekter av hva man ønsker. Det betyr at flere av disse medikamentene kan gi samme symptomer som sykdommen selv. For eksempel kan antipsykotika utløse psykoser, forteller Trine. – Jeg nøler ikke med å kalle bruk av slike preparater for kjemisk lobotomering.
Folkesykdom
Trine mener at psykiske problemer er vår tids største folkesykdom. Hun viser til at hver femte nordmann til enhver tid har så store psykiske problemer at vedkommende trenger hjelp. Halvparten av befolkningen berøres direkte eller indirekte av psykiske problemer. Offisielle norske tall viser at over 500 personer hvert år tar sitt eget liv, og i tillegg spekuleres det i store mørketall. Trine sier trist at tusener av etterlatte sitter igjen i sjokk og forvirring, med sorg og savn og en haug av ubesvarte spørsmål.
– Jeg tilhører den ene halvparten som er blitt berørt av psykiske problemer. I mitt tilfelle dreide det seg om rollen som nær pårørende til en kjær bror. Det var erfaringene jeg fikk ved å følge ham gjennom flere år i møte med psykiatriens neddopende medikamentregime som fikk meg til å skrive bok. Jeg følte det nærmest som en etisk forpliktelse å meddele samfunnet hvor dårlig det står til i behandlingen av psykisk syke, sier Trine. – Målet er å bidra til endringer innenfor det bestående systemet.
Trine har hele tiden vært klar over at hun med en slik bok kan komme til å tråkke på noen ømme tær og få ganske krass kritikk for sine meninger. – Jeg støtter det andre har fortalt meg når de sier: ”Din bror tok ikke sitt eget liv. Det var psykiatrien som tok hans liv, slik psykiatrien har gjort med tusenvis av andre uskyldige mennesker.”
– Etter at boka kom ut, har jeg fått en rekke tilbakemeldinger fra personer som er i samme situasjon som vi var i, både pasienter og pårørende. Felles for alle tilbakemeldingene er at de sier at de kan skrive under på at den virkeligheten jeg beskriver, stemmer godt med det de selv har opplevd og opplever. Verken pasienter eller pårørende blir hørt. Det som foregår innen psykiatrien, burde jo i alle høyeste grad interessere hver og en av oss, sier Trine bestemt.
Helvete på jord
Trine avslutter med å trekke fram hva den svenske legen Lars Mortensson har sagt om behandling med nevroleptika:
”Psykiatriens metode er å holde det psykotiske kaoset som forårsakes av nevroleptika nede med fortsatt nevroleptikamedisinering. Helvete kan ikke være verre. Djevelen kan ikke være ondere enn denne psykiatrien”.
Trine forteller åpent og ærlig historien om brorens ublide, skremmende møte med psykiatrien. Det dreier seg om et psykiatrisk helsevesen som kun baserte seg på medikamenter. Brorens legejournaler viser at andre mulige alternativer konsekvent er blitt avvist. Der hvor det står behandling og tiltak, er det kun ramset opp medikamenter, medikamenter og atter medikamenter.
– Boka er også en historie om mitt sjokkartede møte med det psykiatriske systemet. Jeg valgte fra begynnelsen å se på det som en instans som ga håp om at riktig behandling og terapi skulle hjelpe broren min til å bli frisk igjen. Men min tiltro og tillit til systemet ble raskt redusert til maktesløshet og fortvilelse da jeg med egne øyne så hvilket helvete min bror gjennomgikk, sier Trine. – Da det siste halmstrået av håp om at han skulle bli frisk og få den hjelpen han trengte forsvant, ble også hans lyst og vilje til å leve borte.
– Min bror ble dopet ned med en cocktail av medikamenter. De virker på hjernen og kan forandre menneskers personlighet. I tillegg kan de gi stikk motsatte effekter av hva man ønsker. Det betyr at flere av disse medikamentene kan gi samme symptomer som sykdommen selv. For eksempel kan antipsykotika utløse psykoser, forteller Trine. – Jeg nøler ikke med å kalle bruk av slike preparater for kjemisk lobotomering.
Folkesykdom
Trine mener at psykiske problemer er vår tids største folkesykdom. Hun viser til at hver femte nordmann til enhver tid har så store psykiske problemer at vedkommende trenger hjelp. Halvparten av befolkningen berøres direkte eller indirekte av psykiske problemer. Offisielle norske tall viser at over 500 personer hvert år tar sitt eget liv, og i tillegg spekuleres det i store mørketall. Trine sier trist at tusener av etterlatte sitter igjen i sjokk og forvirring, med sorg og savn og en haug av ubesvarte spørsmål.
– Jeg tilhører den ene halvparten som er blitt berørt av psykiske problemer. I mitt tilfelle dreide det seg om rollen som nær pårørende til en kjær bror. Det var erfaringene jeg fikk ved å følge ham gjennom flere år i møte med psykiatriens neddopende medikamentregime som fikk meg til å skrive bok. Jeg følte det nærmest som en etisk forpliktelse å meddele samfunnet hvor dårlig det står til i behandlingen av psykisk syke, sier Trine. – Målet er å bidra til endringer innenfor det bestående systemet.
Trine har hele tiden vært klar over at hun med en slik bok kan komme til å tråkke på noen ømme tær og få ganske krass kritikk for sine meninger. – Jeg støtter det andre har fortalt meg når de sier: ”Din bror tok ikke sitt eget liv. Det var psykiatrien som tok hans liv, slik psykiatrien har gjort med tusenvis av andre uskyldige mennesker.”
– Etter at boka kom ut, har jeg fått en rekke tilbakemeldinger fra personer som er i samme situasjon som vi var i, både pasienter og pårørende. Felles for alle tilbakemeldingene er at de sier at de kan skrive under på at den virkeligheten jeg beskriver, stemmer godt med det de selv har opplevd og opplever. Verken pasienter eller pårørende blir hørt. Det som foregår innen psykiatrien, burde jo i alle høyeste grad interessere hver og en av oss, sier Trine bestemt.
Helvete på jord
Trine avslutter med å trekke fram hva den svenske legen Lars Mortensson har sagt om behandling med nevroleptika:
”Psykiatriens metode er å holde det psykotiske kaoset som forårsakes av nevroleptika nede med fortsatt nevroleptikamedisinering. Helvete kan ikke være verre. Djevelen kan ikke være ondere enn denne psykiatrien”.
Nevroleptika |
I boka ”Jeg ser... - med skrå blikk på velferdssamfunnets uutholdelige psykiatriske helsevesen” forteller Trine Storrøsæter åpent og ærlig historien om brorens ublide og skremmende møte med psykiatrien. Boka koster 348 kroner og kan bestilles fra
Hentet fra Mat og Helse
[ ^ Top ]
Neste side: Strømløs elektrosjokkbehandling Forrige side: Skjulte bivirkningsfare ved bruk av Zyprexa