Reidun Ueland (25.09.41 – 03.09.17) var en norsk psykolog. Hun kom fra Stavanger, og bodde en rekke steder i sitt liv.
Hun startet sin karriere som skolepsykolog på Voss, siden i samme stilling i Skien og Kviteseid, og jobbet med dette inntil hun startet Vinjetun i Åmot, Telemark. Vinjetun var Åmots første institusjon for funksjonshemmede.
Reidun var en uttalt motstander av psykiatrisk medikasjon, da særlig antipsykotika, som hun kalte «kjemisk lobotomering».
Som klinisk spesialist jobbet hun mye med mennesker med psykose-utfordringer. På telefonsvareren hennes sa hun: «Hvis du er ung, eller du har en schizofreni-diagnose, så kan du legge igjen en melding. Hvis ikke, så er listen min full.»
Hennes mest kjente klient var Arnhild Lauveng, nå psykolog. De hadde et terapiforløp som strakk seg over ni år. To timer, hver uke. De holdt foredrag hvor de snakket om det terapeutiske samarbeidet, og det å takle livet uten psykofarmaka, da noe skjedde … Så ghostet Arnhild moder’n.
Jeg skrev et dikt til henne, som jeg leste opp i begravelsen hennes. Her er det, tonesatt av #suno: Helvete i Himmelen
Jeg var så heldig at jeg fikk jobbe med henne som sjef i ca. 10 år. Fra jeg var 17. Den tiden lærte meg mer enn alle årene jeg har tilbrakt på høgskole og universitet.
Her kan du lese hva hun skrev i 2011: Om tvang i psykiatrien.
Her er et innlegg hvor jeg minnes henne på Quora.
Med dyp respekt,
Håkon Rian Mancient Ueland, sønn.